Benedikte Walderhaug

Jeg gravde meg en grop. En dyp grop. Og ble liggende der i fosterstilling. Alt var så vondt. Alt jeg visste kom til å skje hadde skjedd. Faen! Men hva gjør man? Man ligger jo ikke nede i den dype gropa, og unngår mennesker, skole og viktige ting. Man unngår ikke deg. Etter en dag i gropa var det tilbake til livet. Til menneskene som er glad i meg, og som jeg virkelig setter pris på og som alltid støtter meg, og muntrer meg opp. Det var tilbake til hverdagen.


Igår var vi på russekro til og med. Det er bedre å drukne sorgene enn å lære dem å svømme. Right? Så da var det gode venner, og gamle venner og nye bekjentskap som skulle inn i livet mitt denne kvelden. Idag har vært en ræss dag. Jeg har vært dårlig på skolen (ups! min egen skyld!) og så har vi hatt møkkfag, og lærere som griller deg.. auch! Også, skulle jeg hjem. Men det hadde skjedd noe med bussjåføren, så vi måtte ta rutebussen. HALLO? Skulle være på jo jobben klokka 4.. Mamma kom å hentet meg da. Så suste vi over slagendalen, og hjem. Heiv i meg mat, og dro på jobb.. Kom bare et kvarter for seint. Og alt er greit for sjæfen min! :) Jæzz! Nå er det cæsar, blogges! :D