Benedikte Walderhaug

Jeg løper. I skog og mark. Langt inne i skogen. Det virker som om jeg et helt annet sted. Men jeg er bare 10 minutter unna huset mitt. Sauer. Har jeg virkelig sauer så nærme huset mitt? Det er rart å tenke på. Jeg ser meg rundt. Helt utmattet. Så vakkert det er. Rett ved huset mitt. 50 minutter har gått siden jeg og min aller beste venninne tok på oss joggesko og gikk fra huset vårt. Beina mine er gele. Sånn som de pleier å bli. Kneet mitt verker, verre enn i går. Jeg gir uansett det siste jeg har på vei hjem. Kun fordi Jeanette pusher meg til det. Huset ditt er DER, B. Run! Jeg løper. Jeg er hjemme. Puster som en overvektig hval. Slenger meg på sofaen med 3 liter vann. Og det kneet mitt dere. Det gjør vondt. Men jeg har det bra. Jeg har vært flink.

Jeg kom meg ut av sofaen for første gang på et halvt år, inn i joggeskoa og ut i skog og mark. I kveld skal jeg sove med god samvittighet, og smerte i kneet. Men det går bra. For jeg har vært flink.

Og jeg har ingen andre å takk enn Jeanette. Du er verdens beste på alle mulige måter. Selv når beina mine ikke bærer meg og du pusher meg til å løpe videre. Er du best!